Tanker en regnfull søndag
Det er slutten på mai 2023. Det er 1. pinsedag og ute er det regn, vind og seks grader. Vi fyrer i peisen og drikker varm kaffe. Fra radioen strømmer det lavt musikk fra P13. Jeg benytter søndagen til å lese aviser og artikler jeg har spart på. Jeg merker meg at serien til Else Koss Furuseth har satt i gang diskusjoner rundt fedme. Misforstå meg rett, jeg mener vi må snakke om dette temaet fordi det helt klart er en av vår tids helseutfordringer.
Jeg har sett hele serien som jeg også gjorde da Ronny Brede Aase skulle finne ut av sin kropp og helse. Han fikk Norsk forening for fedmeforskning sin årlige pris for denne serien. I pressemeldingen fra NFFF sto det; serien har bidratt til å fremme kunnskap som kan bidra til at personer med fedme blir møtt med verdighet og respekt, og til å forebygge vektdiskriminering i samfunnet (Journalisten.no). Det er viktig å møte alle mennesker med verdighet og respekt. I alle fall de som i løpet av en dag baksnakker seg selv i det vide og det brede. De som ikke liker seg selv og egen kropp. Jeg tror det er mange av oss.
Jeg har i mange år hatt ME. Livet mitt forsøkes levd i balanse med ME -spøkelset som til stadighet kommer ut av skapet og endrer noe i hverdagen min. Jeg kan ikke trene masse. Da reagerer kroppen min og jeg blir sengeliggende - en dag, men kanskje også lengre. Gå lange turer, ja kanskje går det fint noen ganger, eller kanskje ikke. Litt bingo der altså. Jeg drømmer om å ligge ute i hengekøye, eller gå en topptur. Som du kanskje har forstått er min BMI altfor høy. Jeg er en av dem med fedme. For kort tid tilbake klarte jeg å gå ned noen kilo. Fikk masse komplimenter på hvor fin jeg hadde blitt og hvor flink jeg hadde vært. Inne i mitt hode tenkte jeg dette; Var jeg ikke så fin før? Hva er en fin kropp, og hva betyr flink? Hva tenkte dere om meg før jeg gikk ned de kiloene? At jeg var ei tjukk dame med null selvkontroll?
Jeg vet at det kun er meg som kan gjøre noe med meg selv. Jeg kan ikke forandre andre, kun meg selv. Ansvaret er mitt når jeg spiser noe jeg vet ikke er sunt for meg. Og tro du meg, det vet jeg. Dårlig samvittighet og tankekjør surrer rundt når jeg har spist noe som ikke er grønt og smaker brokkoli. Jeg eier ikke karakterstyrke tenker jeg om meg selv. Jeg er et dårlig menneske og påfører kanskje samfunnet økonomiske utfordringer.
Det koster å ha kronisk sykdom og samtidig skulle finne balansen mellom aktivitet og hvile. Jeg skal være mitt ansvar bevisst å spise det som er bra for meg. Hva gjør du etter en par dager med uggen form? Hva er det første du får lyst på?
For all del ikke slutt å poste og fortelle om toppturer eller netter i hengekøye. Jeg har lest boken til Psykolog med sovepose og boken til Tyritroll, som skriver om at hun og mannen går fra Oslo til Nordkapp med sin fireåring. Jeg elsker å lese disse bøkene og tankene spinner rundt hvordan jeg selv kan få til mine turer i takt med egen kropp. Kanskje vil det aldri skje, men drømmene kan ingen ta fra meg.
Hilde Østby har skrevet; Mageboka, sju steg mot å like kroppen din. Der sier hun bl. a at vi alle vet hva som er sunt for oss og ikke. Det er bl.a travelheten og ensomheten i samfunnet som ikke sunn. Yes tenker jeg med min mindfulnesslærerhjerne. Viktigheten av å ikke spise mat på farten eller at vi ikke spiser sammen like mye som før. Eller kobler oss på skjerm og mobil som varsler oss om epost, nyheter, nye poster på IG eller Facebook og TikTok. Alle disse varslene kan føre til stress i kroppene våre. Vi merker ikke at vi er stresset heller, men fortsetter å haste rundt og multitaske. Det vi ser er flere med depresjon, vi sover dårligere og vi tåler mindre at livet skjer. Dette kan faktisk føre til fedme. Kanskje skal vi starte opp diskusjonen rundt fedme der?
Forskning viser at middelhavsdietten er gunstig for vår helse. Den er inflammatorisk - betennelsesdempende. I boken til Hilde Østby tar hun fram den andre siden ved denne dietten. Nemlig at i middelhavslandene har de tradisjon for å sitte lenge til bords sammen med familie og venner. Mennesker i alle aldre er sammen. Deler mat, historier og levde liv. Det er betennelsedempende det!
Og jeg kan faktisk ha en sunn kropp på tross av at min BMI er for høy. For det er ikke sånn at jeg hele tiden putter i meg det som er usunt for meg. Jeg klarer å gå små turer hver dag, om så bare noen hundre meter.
Jeg tenker at min høye BMI er en kombinasjon av kronisk sykdom og derav strev etter å finne balansen mellom hvile og aktivitet. Jeg blir ikke lykkeligere av å snakke meg selv ned. Livet mitt blir ikke fantastisk mye bedre med flat mage. Jeg blir lykkeligere av å akseptere min situasjon.
Så jeg kommer til å fortsette med å gjøre kreative ting som gjør meg glad. Danse og synge, og putte på meg bikinien når sommeren kommer. Jeg ønsker å være en rollemodell for andre. Vise at på tross av så kan man leve gode liv!
God søndag!
