Jeg husker…..

Evne til å undre og spørre seg selv er en av forutsetningene for å leve et liv i oppmerksomt nærvær. Ikke bare en evne man bruker for å løse utfordringer i livet, men en evne til å koble seg på seg selv. Hvem er jeg? Hva innebærer det? Hvem er jeg som mamma, kjæreste, arbeidstaker…osv. Hva husker jeg? Er det kun det negative? Eller klarer jeg å huske følelsen av å bli lest for om kvelden som barn. Mitt første kyss. Hvordan smakte nøttekaken som alltid ble servert i bursdager?  Du må heller ikke gi svar på undringene dine. Det å undre seg, la det ligge å boble, godgjøre og modne seg i sinnet ditt. La det komme og gå som skyer på himmelen. Erkjenne at livet noen ganger byr på utfordringer. Det er helt vanlig faktisk. 

Joe Brainard har skrevet en bok om det han husker. Det åpnet seg en verden for meg også etter å ha lest boken. Alt som jeg husker og som jeg har glemt at jeg husker. 

Her får du et lite utdrag av boken, som forøvrig er på engelsk. Jeg leser ikke engelsk høyt så ofte så du får bære over med uttalen min.

Og om du får lyst til å skrive litt skriv JEG HUSKER….Sett alarmen på 10 minutter.

Ha pennen på papiret hele tiden og om du ikke kommer på noe så skriv JEG HUSKER til du hører den indre stemmen din rope og få ned ordene på arket.

Lykke til!