Jeg skriver..
Jeg skriver lik strandkanten
Av og på som bølgene
Ordene er rotete og fulle av sand
Lik strandkanten etter en storm
Bølgene har tatt med seg alle skatter ut i havet
De har lagt igjen rot og søppel
På de dagene må jeg grave langt ned for å finne igjen meg selv
Jeg skriver lik vinteren.
Den kommer plutselig og gir ikke opp.
Noen ord er slik
De spretter fram som klovn i eske
De gir ikke slipp
Noen av dem har med seg frost og kulde
Jeg prøver å nekte dem innpass
De er som vinteren og lar seg ikke stoppe
De presser seg fram og fyller meg med kulde og frost
Jeg skriver slik hjertet lar meg få lov til
Hjertet mitt gjemmer på hemmeligheter
Hemmeligheter jeg kan fornemme
Ordene ligger klar,
men hjertet mitt lar dem ikke komme.
