Kakao- og fullmånesermoni

Vi lever i en verden som aldri er i ro og aldri er stille. Timer og minutter kastes bort på å scrolle inne på det store internettet. Der ser vi på alle andre som ser ut til å leve vellykkede liv og vi blir sittende å se utover egen stue. Uten den “riktige” sofaen eller de “riktige” putene. Noen av oss overmannes av hvor dårlig vårt liv er sammenlignet med de vi ser på Instagram. Vi dras inn i virvelvinden som er livet. Danser rundt der inne som en trampoline på avveie i stormen. Midt inne i denne virvelvinden er det et punkt hvor det er stille. Stormens øye. Der vil jeg være. I stormens øye kan jeg stoppe opp og være her og nå. Ta gode valg, hvile og være vennlig med meg selv.

Skal man klare å være der for andre må man sørge for at en selv har det bra først. Som de sier på fly “Ta på egen oksygenmaske før du hjelper andre”.

Jeg kjenner noe kalle på meg. Noe gammelt og instinktivt, men jeg vet ikke hva eller hvor dette vil ta meg. Min mormor levde sitt liv i kontakt med månefasene. Det er noe jeg alltid har visst, men ikke tenkt mye over før nå. Hun bakte på økende nymåne og om baksten slo feil skyldte hun på at hun hadde vært for tidlig ute ifht månefasen. Hun mente at antall fødsler økte når det var nymåne og hun snakket med småfolket. Da jeg var liten tenkte jeg ikke over noe av dette. Så ikke på det som rart og det skremte meg heller ikke. Mormor sa at småfolket var der for å hjelpe, og at livet skulle leves i kontakt med månefasene. Javel, tenkte jeg og hentet det ikke fram før jeg selv ble eldre. Mormor eide Almanakk for Norge og den ble flittig brukt. I dag kjenner jeg ingen som eier en sånn.

Almanakk for Norge har eksistert siden 1644 og har i flere hundre år vært uunnværlig i norske hjem. Almanakken inneholder en vanlig kalender med merkedager, oversikter over astronomiske og meteorologiske forhold, regler om jakt, fangst og fiske, hundreårsminner, en minneliste og oversiktskalender for de nærmeste årene. Den har oversiktsbilder av solhøyde i en rekke norske byer, planeten Jupiters måner og tabeller for oppgangs- og nedgangstider for planetene mm.

For å komme meg ut av virvelvinden deltok jeg på kakao- og fullmånesermoni på Yogaens Hus lørdag. Det var en helt magisk opplevelse. Rolig og stemningsfullt til å begynne med og så over i å hilse til alle de tolv månefasene vi har i løpet av et år. Det var en stund siden kroppen min hadde gjort veldig fysisk yoga, men det var som å komme hjem. Det å kjenne at kroppen var med var så utrolig godt. Jeg tenkte ikke en gang på hvordan dette ville gå i etterkant av timen. Jeg var her og nå. Allerede ved første pusteøvelse danset det lykkebobler rundt omkring i kroppen min. Jeg merket at jeg satt og smilte. Så over i ro og ettertanke og en kopp varm rå kakao.

Noen mener at kakaoseremonier har eksistert i flere tusen år, og går helt tilbake til mayaene og aztekernes tradisjoner i Mellom- og Sør-Amerika. Der skal det ha blitt brukt for både spirituelle, medisinske og seremonielle formål. Arkeologer har funnet spor av kakao i keramikkskåler som er mer en 5000 år gamle. Kakao ble brukt som betalingsmiddel og for å komme i kontakt med gudene.

Kakao inneholder mye antioksydanter , og det høye innholdet bekjemper frie radikaler, infeksjon og sykdom, inkludert kreft. Studier gjort ved universitetet i Cornell viser at kakaopulver inneholder tre ganger så mye antioksidanter som grønn te og dobbelt så mye som rødvin.

• Magnesiuminnholdet virker regulerende på stoffskiftet og styrkende på hjernen, muskler og skjelett.

• Rå kakao er naturlig antidepressiva! Blant flere humørbalanserende stoffer, inneholder kakao spesielt tre nevrotransmittere som er kjent for å gjøre oss lykkelige: Serotonin, dopamin og fenetylamin. Faktisk kan effekten fenetylamin har på hjernen sammenliknes med følelsen av forelskelse! Ikke rart vi elsker sjokolade.

• Polyfenoler i rå kakao virker styrkende på hjerte- og karsystemet, kan senke kolesterolnivået, regulere høyt blodtrykk og øke insulinsensitiviteten.

• Rå kakao er en god kilde til svovel som virker styrkende på hud, hår og negler.

Kilde; Birgitte Magnussen

Jeg skal for året 2022 kjøpe meg en almanakk i min mormors ånd. Ikke fordi jeg har store nyttårsforsetter på gang, men fordi det er i tråd med hvordan jeg allerede lever.

Forsøke oftere å stå i stormen øye, men heller ikke dømme meg selv når jeg havner inne i virvelvinden. Delta på flere kakao- og fullmånesermonier og bake på voksende måne. Det er alltid et nytt øyeblikk. Alltid et nytt her og nå.