Er selvutvikling så enkelt?

Jeg har over lengre tid lyttet til podcasten On purpose med Jay Shetty. Den samme mannen har også utgitt boken, Tenk som en munk.

Jeg har ikke lyttet til alle episodene, men valgt ut de som jeg fattet interesse for. Den siste jeg hørte hadde som tema hvordan få mer fred og balanse i livet sitt. Hvem vil ikke det? Er det ikke det vi alle ønsker oss? Jeg endte opp med å høre samme episode flere ganger. I denne episoden snakket han om åtte råd for å skape mer fred og balanse i livet. Jeg fant denne episoden interessant fordi den både irriterte og inspirerte meg.

Stress opplever alle i livet sitt og det blir ofte snakket om at stress forårsaker sykdom både fysisk og psykisk, men stress kan også være til nytte. Når noe skal gjennomføres innen en tidsfrist eller når jeg sitter på eksamen.

Det som irriterer meg rundt disse rådene er at å etterleve dem krever en del. Og det snakkes lite om hvor mye arbeid det kreves av meg for å skape endringer i eget liv. Vi mennesker ønsker å ha en konstant følelse av fred og balanse. Mange av oss tenker at fred og balanse er noe vi skaffer oss slik vi skaffer klær og mat. Slik er ikke verden. Jeg må aktivt tenke over hvordan jeg vil leve, hvilke verdier og holdninger jeg vil at livet mitt skal inneholde. Om jeg da fortsatt ikke opplever fred og balanse så vil vil jeg ha enda mer å gi meg selv skylden for. Som om jeg allerede ikke hadde nok dårlig samvittighet fra før.

Selvhjelpsbøker og selvhjelpspodcaster har mye godt med seg, men det krever også at jeg som leser eller lytter aktivt skjønner at det er jeg som må endre og leve slik jeg ønsker. Jeg må forstå at det hjelper ikke hvor mange selvhjelpsbøker jeg kjøper meg eller selvhjelpspodcaster jeg hører. Det finnes ingen tryllestav som fikser alt med sim salabim. Livet vil fortsatt noen ganger være dritt! Så la meg gi deg rådene fra Jay Shetty med mine omskrivinger.

*Mange av oss blir opphengt i at vi mangler fred og balanse i livene våre. Jo mer vi vil ha det jo mer merker vi at vi ikke har det. Bare tenkt om du plutselig får lyst på sjokolade, men ikke har det i huset. Jeg er veldig glad i sjokolade og ville nok brukt mye tid på å tenke på den sjokoladen. Alternative tanker som; “jeg kan kjøre til butikken og kjøpe sjokolade” eller “har jeg egentlig behov for sjokolade akkurat nå?” kunne hjulpet meg til å se at livet uten sjokolade går helt fint.

Noen ganger tenker jeg at fred og balanse er som den sjokoladen. Den kan jeg skaffe oss på et eller annet vis, men jo mer jeg strever for å oppnå målet jo mindre fred og balanse vil jeg oppleve. Mine preferanser for hva som gir fred og balanse er annerledes enn dine. Så jeg kan ikke være misunnelig på din antatte fred og balanse. De kan ikke sammenlignes.

Jeg ønsker å ha fred og balanse hele tiden og stresser mye med at det kommer og går. Og når det er tilstede blir jeg kanskje urolig for når det kommer til å forsvinne. Fred og balanse er ideer og ikke noe som faktisk finnes konkret. Jeg må akseptere at ingen lever i fred og balanse hele tiden. Buddhistene sier at å leve også er lidelse. Intet liv uten lidelse. Når vi blir født vet vi at vi en dag skal dø. I mellom fødsel og død er livet.

Så hva er fred og balanse for deg? Finn ut av det og beveg deg mot dette. Vit også at opplevelsen vil variere hver dag, og at du ikke kan sammenligne deg med andre. Og bli ikke bli opphengt i at du ikke har fred og balanse i livet ditt som en konstant følelse. Aksepter at dette svinger. Livet skjer.

*Gandhi mente at om vi klarte å leve slik at det vi sier, tenker og gjør er det samme så ville vi oppleve fred og balanse i livet vårt.

Hvor ofte sier du ting som du ikke mener eller lar være å gjøre ting du har sagt du skal gjøre? Hvor mange av oss tenker noe, men sier det ikke? Jeg har mange ganger tenkt etter en samtale; “hvorfor sa jeg ikke det"?” eller “hvorfor sa jeg det? Det mente jeg ikke”. Dette tipset krever at jeg tar et selvstendig ansvar for å se nærmere på min levemåte. Jeg må starte med å se hvordan jeg faktisk vil leve. Jeg må ta et ansvar for å lære meg å si ifra på en måte som ikke støter andre. Jeg må aktivt gå inn for å bli kjent med meg selv. Diskutere med tankene mine. Finne ut av hvorfor jeg blir irritert, sint eller såret over ting som blir sagt eller gjort. Jeg må ta ansvar for mine egne reaksjoner og jeg må aktivt velge hvordan jeg forfekter dem.

Det er viktig for alle mennesker å bli likt og ikke dømt for noe som blir sagt eller gjort. Skal dette rådet fungere må jeg være villig til å jobbe mye med egne tanker, verdier og holdninger. Jeg må også være villig til å vite at ikke alle kommer til å like meg eller det jeg sier. Sånn er også livet.

*Start dagen med fred og balanse siden vi vet at resten av dagen vil være full av stress, oppgaver og avgjørelser som skal tas. Hva er det som skaper fred og balanse for meg på morgenen? Jeg mediterer og skriver morgensider. Koser meg ofte med en kopp raw cacao, men jeg har ingen barn som bor hjemme lengre. Så hva med dem som har barn og mye som skal skje på morgenen, eller de som liker å sove lenge? Vil de aldri få til dette og dermed gå rundt uten fred og balanse i livet? Gi deg selv litt slakke og demp forventningene. Kanskje kan man stå opp fem minutter før de andre og drikke en kopp kaffe med bare seg selv som selskap. Kan hende man snakke med partneren sin slik at noen dager blir startet med litt mere ro og stillhet enn vanlig. Gjør noe som er bra for deg. Bruk tid på badet. Vær her og nå. Når det dukker opp tanker og planer for videre utover dagen. Vær oppmerksom på dem når de dukker opp, men la dem være. Si til deg selv at jeg er på badet mitt. Jeg pusser tenner eller sitter på do. Det er det jeg gjør akkurat nå. Akkurat nå drikker jeg kaffe eller te. Det er det jeg gjør. Lykke til!

*Når jeg gjør noe som er bra for meg selv på tross av at det ikke kjennes slik ut så skaper det fred i sinnet. Om jeg spiser det om er bra for meg er det ikke sikkert at jeg tenker at dette er akkurat det jeg trenger eller har lyst på. Kanskje har jeg mer lyst på sjokolade eller kanskje våkner jeg og skal egentlig dra og trene. Jeg ligger og tenker at det er mye bedre at jeg blir i sengen. Det har vært noen slitsomme dager og jeg har behov for å hvile. Hjernen min vil velge at jeg skal velge glede. Gleden er å spise sjokoladen eller bli i sengen. Den er ofte kortvarig. Om jeg blir i sengen eller spiste opp all sjokoladen så vil jeg etterhvert oppleve at det dukker opp negative tanker i hodet mitt. “Nå skjedde det igjen. Jeg klarte ikke å la være å spise opp sjokoladen. Jeg er har så lite karakterstyrke. Heller ikke denne gangen kom meg opp av sengen så tidlig som jeg hadde tenkt. Jeg klarer ingenting!”

Igjen så krever det mye av meg selv. Jeg må jobbe aktivt med selvsnakk og jeg kommer til å feile mange ganger. Jeg vil også ha negative automatiske tanker om meg selv, men det betyr ikke at jeg aldri vil kunne få til fred og balanse i livet mitt. Det blir uansett for enkelt å si at at bare jeg gjør det som jeg vet er bra for meg så vil det skape fred og balanse. Noen ganger er sjokoladen eller det å bli i sengen faktisk det som er bra for meg her og nå. Så uansett hvordan jeg snur og vender på disse rådene så er de veldig avhengig av at jeg orker å snakke med meg selv, bli kjent med meg selv og alle mine sider. Heller ikke her finnes det en tryllestav.

* Neste råd er at å snakke sant alltid vil skape fred og balanse i sinnet. Sannhet gir fred og balanse, men det avhenger av at jeg har brukt tid på å lære meg å si ifra på en ordentlig måte. Jeg må øve meg på å si sannheten ved å gå ut fra meg selv. Det er lov å si; “jeg liker ikke dette fordi… eller “jeg opplever at dette er vanskelig fordi..” Det vil skape mindre tankekjør i mitt hode. Det å leve med løgn eller halvsannheter kan skape mer uro. Sannheten er bedre, men også vanskeligere. Jeg ønsker ikke å gjøre noen lei seg , eller at noen dømmer meg. Jeg vil helst gjøre alle til lags, men det kan også skape uro i meg fordi jeg kanskje ikke er tro mot meg selv og det jeg mener. Jeg har flere ganger i etterkant av en samtale tenkt igjennom den på nytt. Hvorfor sa jeg ikke det eller hvorfor svarte jeg ikke slik? Jeg vil tro at også du har opplevd dette. Og igjen krever rådet mye arbeid fra meg selv. Jeg må tåle at ikke alle liker det jeg sier eller mener. Jeg må tåle å se inn i meg selv og det jeg finner der inne. Så ikke et helt enkelt råd å følge dette heller.

*Hør på god musikk. Vær ute og lytt til fuglene eller føl vinden. Det er forsket på at det å være ute i naturen og oppleve naturen er godt for vår psykiske og fysiske helse. Det holder med ca 17 minutter hver dag. Ha gode lukter i hjemmet. Bruke rene essensielle oljer istedenfor duftlys som inneholder stoffer som ikke er bra for oss. Jeg har laget meg noen gode oljeblandinger som jeg har med meg i vesken din. Jeg tar dem ofte opp og bare nyter duften. Lukt går utenom alle steder i hjernen vår der opplevelser blir dømt og undersøkt. Lukt går rett til minnene våre.

Jeg hadde en sterk luktopplevelse i forrige uke. Jeg satt i bilen på vei til et sted da det kom en lukt opp i nesen min. Den førte meg med lysets hastighet tilbake til barneskolen. Jeg sto plutselig i foajeen på min gamle barneskole. Alt var så klart. Inngangen til gymsalen, klasserommet og alle de store grønne plantene foran vinduene. Denne opplevelsen var delt for min del. Det var ikke alt som var koselig på den gamle barneskolen, men reisen tilbake kom via en lukt. Så omgi deg med gode dufter, natur, lyd av god musikk og god litteratur. Dette er nok det enkleste rådet å følge.

*Slutt å anta at du vet hva andre tenker er også et av rådene. Vi mennesker tolker hele tiden andre mennesker og ting vi opplever. Og ofte antar vi at vi vet hva eller hvorfor noen andre sier eller gjør som de gjør. Det er altså ikke mulig. Heldigvis lever vi ikke et sted hvor vi hører hverandres tanker. Og ikke har vi snakkebobler over hodene våre heller som i tegneserier.

Jeg antar ofte at jeg vet hva andre tenker, men det vet jeg jo ikke. Se for deg at du kommer på bussen og ser en du kjenner. Den du kjenner ser ikke deg. Du tror at denne personen later som den ikke ser deg kanskje med bakgrunn i noe du har sagt eller gjort. Du begynner å tenke tilbake på sist du snakket med denne personen. Tankene ruller rundt i hodet ditt og kanskje kjenner du på litt irritasjon. Så kommer du hjem og forteller til partneren din at du så denne personen på bussen, men at at personen overså deg. Du tror at dette skjedde med bakgrunn i noe du hadde sagt eller gjort. Hva om denne personen var sliten etter jobb. At denne personen faktisk ikke så deg. Eller kanskje denne personen var så sliten at samtale akkurat da ikke var mulig. Denne personen trengte en pause fra verden. Det må være lov.

Igjen et råd som krever mye av meg. Jeg må igjen jobbe med tankene mine og ha samtaler med meg selv. Jeg må være koblet på meg selv for å klare å kjenne når disse tankene oppstår. Når jeg begynner å anta at jeg vet hva eller hvorfor den andre personen gjør som den gjør bør det ringe noen bjeller. Da er jeg på vei til et sted som skaper uro og ikke fred og balanse.

*Når du jobber med noe som du koser deg med og opplever mestring i så skaper det fred og balanse i livet ditt. Det er alltid godt å ha en jobb man trives med og opplever mestring i . Da tåler kroppen vår stress bedre. Litt stress er som sagt bra for å få ting gjort, men også her er det en balanse. Vi lever i en verden som er hurtig og urolig. Det mer vi får gjort dess bedre. Vi løper fra det ene til det andre og undrer oss noen ganger på om naboen har flere timer i døgnet enn det vi har. Når vi stresser rundt strømmer det på med adrenalin i kroppen vår. Dette rushet kan vi faktisk bli avhengige av. Adrenalinjunkier som higer etter mer og som til slutt blir syke. Så igjen så blir det opp til meg å finne balansen mellom arbeid og hvile. Og også her vil vi oppleve at det ikke alltid er oppnåelig. Jeg er veldig glad i jobben min, men prøver å prioritere hvile og øve meg på JOMO- Joy og missing out. Trene på å gå glipp av.

Selvutvikling er supert, men virkelig ikke enkelt. Synet jeg har på meg selv, andre, livet, fortiden, døden og verden påvirker meg. Dette er med på å bestemme hvilke automatiske tanker og følelser som dukker opp i meg når livet skjer. Jeg kan ikke stole på tankene mine eller følelsene mine. En tanke er bare en tanke og jeg er ikke tankene mine. Dette er det altfor lite fokus på. Om jeg er en katastrofetenker vil mine antakelser ofte være feilaktige.

Jeg må akseptere at jeg ikke har kontroll over livet. Jeg må finne ut av hva jeg mener om meg selv. Ikke ukritisk, men finne ut av hvilke negative og positive sider jeg har . Hva er det jeg ønsker å endre? Eller synes jeg at dette diktet av Arne Paasche Aasen sier det meste. Kanskje det burde vært med i episoden til Jay Shetty?

De nære ting

Ditt sinn monne flyve så vide omkring,
det er som du glemmer de nære ting,
det er som du aldri en time har fred,
du lengter bestandig et annet sted.

Du syns dine dager er usle og grå,
hva er det du søker, hva venter du på?
Når aldri du unner deg rast eller ro,
kan ingen ting vokse og intet gro.

Gå inn i din stue, hvor liten den er,
så rommer den noe ditt hjerte har kjær.
På ropet i skogen skal ingen få svar,
finn veien tilbake til det du har.

Den lykken du søker bak blånende fjell,
kan hende du alltid har eiet den selv.
Du skal ikke jage i hvileløs ring,
men lær deg å elske de nære ting.