Lytt til egen kropp

Min påskeferie starter med å følge min fars urne til det stedet hvor den skal settes ned. I kroppen min lever sorgen og savnet fortsatt sitt liv. Sorg tar tid og må få lov til å bruke den tiden det tar. Savnet vil jeg leve med, men jeg håper at etterhvert vil minnene ta mer over og la meg huske alt det gode. I alt dette forsøker jeg å være i kontakt med kroppen min. Være her og nå. La sorgen og savnet være der. Gråte og tørre å kjenne på det vonde, men også det gode. Uten sorg eksisterer ikke kjærligheten. Jeg mediterer og gjør mindful yoga. Rolige, sakte og i stillhet beveger jeg kroppen min. Jeg forsøker å være tilstede i kroppen min uten å tenke at jeg skal oppnå noe som helst. Tillate meg selv å være akkurat slik jeg er uten å dømme eller kritisere. Jeg beveger meg langsomt og bevisst. Lytter til kroppen sine signaler om når jeg skal stoppe eller når det er greit å tøye litt mer.

Har du lyst eller behov for å røre kroppen din og samtidig øve deg på å lytte til dens signaler, så legger jeg ut en lydfil som du kan høre på. Du vil bli guidet inn i lette yogastillinger og øvelser hvor pust og bevegelse synkroniseres. Forsøk å følg instruksjonene så godt du kan. Ikke press deg selv til å gjøre noe som ikke kjennes greit ut for kroppen din akkurat nå. Vær tålmodig og respektfull ovenfor deg selv. Det er ingenting du skal oppnå. Tillat deg å være akkurat som du er.

Jeg legger lydfilen under mindfulnessfanen også så du slipper å huske på hvilket blogginnlegg du leste og fant den.

God påske til deg og dine!

“ Du kan ikke stoppe bølgene, men du kan lær deg å surfe”

Slagord på en surfeplakat fra 1970-tallet

Sitert av Jon Kabat-Zinn i boken; Full catastrophe living