Anne of Green Gables
Noen bøker leser jeg om igjen fordi jeg vet at historien gir meg en god følelse. Historiene om Anne fra Bjørkely, som de heter på norsk, er en slik historie. Serien om Anne gikk på tv i julen da jeg var yngre. Jeg fikk bøkene i julegave og leste dem med stor glede. Jeg sto opp tidlig om morgenen i juleferien for å se serien på tv. Jeg kan fortsatt kjenne den gode følelsen i kroppen både ved å lese bøkene og se serien på tv. Foreldreløse Anne Shirley som ved en feiltakelse blir sendt fra et barnehjem og havner hos søskenparet Matthew og Marilla Cuhtbert. De hadde “bestilt” en gutt og får istedenfor Anne Shirley. Hun er en pratsom og impulsiv jente med følelsene utenpå kroppen. Selvfølgelig ender hun opp med å bli boende hos Matthew og Marilla. Jeg elsker fortsatt Anne of Green Gables. Hun var nok min første heltinne. Med sin annerledeshet ga hun håp til oss som til tider følte oss litt utenfor og ikke helt som alle andre. Det var håp for at også vi ville kunne få til det vi ville.
Hun strevde med vanlige ting, og ønsket seg skjønnhet. Hennes hunger etter skjønnhet førte til noen små katastrofer som bl.a grønt hår den gangen hun ønsket seg sort. Jeg tror jeg tenkte at det kanskje ikke var noe å stresse med at jeg ikke alltid hadde det utseende jeg ønsket meg. Anne of Green Gables hungret etter skjønnhet, men måtte nøye seg med å ha rødt hår og fregner. På tross av dette var hun nemlig klassens smarteste og modigste elev. Og hun hadde, som jeg, et lidenskapelig forhold til litteratur. Hun fikk utdannelse og ble det hun ønsket å bli. På slutten av bokserien ble hun også en prisbelønt forfatter.
Jeg leser fortsatt bøkene og ser tvserien når jeg kjenner at jeg ikke passer inn i den verden jeg lever i. Følelsen av å ikke passe inn eller føle seg utenfor oppstår også for voksne. Da er det så fantastisk at litteratur kan gjøre dagen bedre. Så flott at jeg i tankene mine kan reise tilbake til tidlige julemorgener hvor huset var stille. Ingen stresset rundt for å komme seg på skole eller jobb. Frokosten ble spist i sofaen og verden var myk som fløyel.
Hvilken historier husker du på fra din barndom? Og har du noen du fortsatt leser?
