Bare en katt

Det var bare en katt sies det av flere. For oss var ikke Berit bare en katt. Hun var et familiemedlem med stor personlighet.

Fineste Berit ble 12 år. Nå er det flere dager siden hun gikk bort, men hun er med oss i hjertet og i tankene.

I alle disse årene har hun bidratt med hår i maten og på klær, store hybelkaniner under sofa og senger, men også med glade mjau når fisk ble servert. Hennes varme pels og during har mang en gang vært livreddende når livet ble vanskelig.

Hun visste godt hvem hun likte og ikke. Ingen Jantelov kunne styre Berit. Selvtilliten var stor og hun brydde seg lite om at hun tydelig sa ifra når noe ikke passet henne. En gang hadde vi gjester til søndagsmiddag. Berit hadde andre ønsker for søndagen. Hun smøg seg rundt middagsbordet og gjestene, men ga tydelig signal om at snart burde de gå hjem. Fresing og klagende mjauing var hennes språk for at hun ønsket en rolig søndag med flokken sin. 

Vi savner henne hver dag. Fortsatt hører vi henne komme ned trappen. I maten dukker det enda hår opp som er hennes. Og under sofa og senger er det tydelige spor etter henne. I hjertene våre har hun også satt spor. Hun vil alltid være en del av vår familiehistorie og det er vi dypt takknemlige for.