Bloddryppende eventyr og eie sin egen drage

Eventyr var en viktig del av barndommen min. Jeg ønsker meg tilbake til mine første møter med eventyr. Bloddryppende eventyr. Eventyret om Ridder Blåskjegg var favoritten. Jeg hadde ilinger gjennom kroppen og holdt pusten mens jeg bladde til neste side. Blir hun halshugd? Vil hennes blodige hode henge side om side med de andre konenes hoder? Hver gang var det like spennende. Enda jeg visste hvordan det endte.

Jeg ønsker meg tilbake til mitt barndomssinn som frydefullt og uten fordommer leste og levde seg inn i andre verdener. Lengselen etter neste side eller neste kapittel som gjorde leggingen til en lek for mine foreldre. I senga før jeg sovnet reiste jeg avsted til andre steder. Jeg kunne være noen annen. Og jeg eide min egen drage.

Noen tenker kanskje at slike opplevelser og følelser hører barndommen til. Som voksen kan ikke dette oppleves på samme måte. Hva om det kan det? Hva tror du? Jeg skal lese mine eventyr og se om jeg kan finne igjen gleden, og kan hende eie min egen drage igjen.