Usynlighet

Tenk deg at du sitter i stuen sammen med familien din. Alle er samlet og praten går lett. Du kjenner at du slapper av. Kanskje er familien din slik at annerkjennelse ikke er noe de driver med. Det får andre ta seg av, svake mennesker. Du tenker at du har så lyst til å fortelle om det siste du har holdt på med. Noe som du syns er superspennende. Faktisk så spennende at det kjennes ut som du har bruspulver i hele kroppen. Så dukker det opp et rom for deg. Du tar sats og starter med å slippe ut bruspulveret. Det går som det må gå, og som det har gått mange ganger før. Bruspulver lar seg ikke stoppe og du prater på utpust og innpust. Alle ser på deg. Det blir helt stille og så sier noen; “så dere siste episoden av Farmen eller?” Samtalen om Farmen fortsetter. Ingen stopper opp for å høre mer av det du har å si. Du har blitt usynlig.

Hva hadde du gjort? Prøvd igjen eller latt bruspulveret ebbe ut og sørget for at det aldri dukket opp igjen? Er du usynlig i din familie eller er du med på å gjøre noen usynlig?