Musikk
Jeg går for tiden en liten videreutdanning ved Nord universitet Levanger - Kunst og kultur i helse og omsorg. Det er så mye fantastisk arbeid som gjøres innen dette feltet, men det skjærer meg i hjertet når jeg hører om flotte prosjekt som ikke blir videreført pga økonomi. Hva er vel bedre enn å gi et eller flere mennesker et tilbud som medfører mindre medisinbruk, opplevelse av mestring, tilknytning til et fellesskap og et lokalsamfunn? Er ikke det god samfunnsøkonomi på sikt?
Et prosjekt landet i hjertet mitt både fordi det er enkelt, billig og lett å gjennomføre, men også fordi det rørte ved gode minner fra barndommen min.
Syng deg frisk - et korprosjekt for mennesker med psykiske utfordringer. De som deltok ga tilbakemeldinger om mestringsfølelse, de ble en del av et fellesskap, de opplevde glede og overskudd i hverdagen. Dette prosjektet ble en suksess, men ble ikke videreført. Utrolig trist da noe så enkelt kan tilføre mange mennesker så mye godt. Du kan lese mer om prosjektet her;
Minnene fra barndommen min er knyttet til min bestefar. Han sang i kor og hadde den nydeligste basstemmen. Jeg vokste opp med at han alltid sang på noe. Det skapte alltid en ro i meg når bestefar sang. Jeg kan enda lukke øynene og høre stemmen hans. Se ham for meg og hvordan han sto når han sang. En høyreist stolt mann med en nydelig stemme.
“Ramona, ingen kvinne er som du….”
“En liten gylden ring vi ga hverandre….”
“Ditt sinn monne flyve så vide omkring. Det er som du glemmer de nære ting..”
Da Syng deg frisk-prosjektet ble presentert for oss på videreutdanning, var en av deltakerne med for å fortelle om sin vei inn i koret og hva det hadde gjort med hennes liv. En rørende og sterk historie om en kvinne som var ufør, som savnet arbeidslivet og bar på sorg over mye. Hun hadde ved å være med i koret funnet stemmen sin. Hun hadde i etterkant skrevet og gitt ut tre sanger og hun sang for oss. Jeg ble helt satt ut av både historien og sangen. Tårene mine rant. Jeg var som et stor sårt hulk som ville lagd masse lyd om det hadde fått slippe ut. Jeg måtte holde igjen , puste og være her og nå. Stemmen hennes fylte rom i kroppen min som fortsatt var okkupert av sorg. Musikk gjør noe med oss.
Her er sangen hun sang. En sang hun framførte solo i sin egen mors begravelse.
Musikk gjør noe med oss. Noe så enkelt som musikk. Og vet du hva? Å synge er utrolig bra for vår psykiske og da også fysiske helse. Synge og komme i kontakt med kroppen sin. Det er også mindfulness. Kjenne på at man har en stemme. La seg flyte med inn i en sang og kjenne etter hva det gjør med oss. Synge med den stemmen vi har . Kjempe imot stemmen som forteller at vi ikke kan synge. Bare la seg rive med fordi det kjennes godt og befriende ut. Det å synge noen minutter hver dag er heretter min nye vitaminpille.
