Kan litteratur redde liv?
Jeg har alltid vært glad i å lese bøker. Det hele startet med eventyr, barnerim og regler. I bagasjen på ferie var det alltid med mange bøker, sånn rundt 10-15, og alle ble lest. Historiene tok meg med til andre verdener, andre kulturer og religioner. Jeg leser fortsatt og er alltid nysgjerrig på hvorfor jeg velger de bøkene jeg gjør. Noen ganger er det coveret på boken jeg først blir tiltrukket av. Så kan det være at jeg har fått en bok anbefalt og at interessen ble vekket da, men jeg velger også bok ut fra hvordan jeg har det livet. Det behøver ikke å bety at ved sorg så leser jeg bøker om dette temaet. Noen ganger leser jeg bøker som løfter meg opp og noen ganger de som får meg til å gråte.
Mange mennesker kan fortelle at en bok, et dikt eller en fortelling har endret livene deres. De har valgt å skille seg etter endt lesning, de har kanskje skiftet jobb eller fått et nytt syn på livet. Men noen mener også at litteratur har reddet livet deres. I England kan du hos noen leger få anbefalt bøker istedenfor medisin. Der finnes det også grupper hvor selvhjelpsbøker leses og diskuteres, som terapiform. Så litteratur kan kanskje redde liv?
Mitt fokus når jeg leser er refleksjon. Hva får boken meg til å føle? Hvilke reaksjoner kan jeg kjenne på? Hva trigger meg? Er det noe i teksten jeg kjenner meg igjen i? Er det noen ord eller setninger jeg legger spesielt merke til? Jeg har med meg hele min livshistorie når jeg leser. Min nåværende livssituasjon er med meg inn. Så det jeg leser kan røre meg eller tilføre meg nye perspektiver ut fra hvordan jeg har det akkurat her og nå.
Thor Magne Tangerås har skrevet forsket på om litteratur kan oppleves som terapi. Han sier at ved å forholde seg estetisk til litteraturen du leser vil du også kunne oppleve at den får en terapeutisk virkning.
Lesetips fra meg;
Helvete, Erlend Loe, en kort roman om en skilsmisse hvor Rakel flytter fra enebolig til rekkehus. Under arbeid i hagen finner hun en nedgang til helvete.
Lyst Mørke, Geir Jacobsen, historien om en familie som opplever en tragedie og tilværelsen blir aldri den samme. Her får du fortid og nåtid blandet sammen og jeg opplevde glede over både historien og språket til forfatteren. Og på slutten møtte jeg meg selv og kanskje min forforståelse i døren.
Dei sju dørene, Agnes Ravatn, denne ble jeg anbefalt fordi jeg er så glad i eventyret om Ridder Blåskjegg. I eventyret blir konene til Ridder Blåskjegg straffet om de blir for nysgjerrige og det kan man si også skjer i boken. Det er ikke alltid så lurt å nøste opp i historier som burde forblitt det de var - ukjente.
Eg snakkar om det heile tida, Camara Lundestad Joof, en apell til meg som leser og en historie om hvordan forfatteren opplever at rasisme er en stor del av hverdagen hennes. Hvordan den sniker seg inn og hvordan, kanskje jeg eller du, ikke sier ifra.
Håper du får lyst til å lese en eller alle forslagene. Og les dem med refleksjon på hva historien får deg til å føle, tenke oppleve, trigge. Kanskje lage en lesesirkel hvor refleksjonene kan drøftes?
