Sorg og mindfulness

Kan mindfulness være til hjelp i en sorgprosess? Det korte svaret er; Ja. Det litt lengre svaret kommer her.

Jeg mistet pappaen min for litt over en uke siden. Han var ingen gammel mann, men hadde store helseutfordringer de tre siste årene. Han døde brått og kjente nok ingenting før han gikk ut av tiden.

Sorg er en vanskelig prosess å være i og det finnes ingen riktig måte og sørge på. Sorg er en reise som hjernen, kroppen og sinnet behøver å være med på for best mulig og komme seg gjennom det traumet et tap er. Sorg er en unik individuell prosess som kan vanskelig fanges med ord. Og det kreves et hav av selvmedfølelse for å tillate seg selv å føle hva det enn er man føler til enhver tid, uten å dømme og uten å sammenligne seg med andre.

Så mens jeg er på denne sorgreisen forsøker jeg å godta de følelsene jeg føler til enhver tid. De får lov til å komme uten at jeg dømmer dem og med masse selvmedfølelse er jeg med det som dukker opp.

Jeg uttrykker følelsene mine gjennom å snakke med mine kjære, ved å skrive, meditere og så ser jeg på krimserier. Familien har vært mye sammen og vi har snakket mye. Vi har grått, ledd og mimret. De første dagene gikk jeg ikke ut. Jeg orket ikke å møte verden utenfor. Jeg orket ikke å møte blikkene og ordet kondolere. Det var som om ved å ikke gå ut så var ikke pappa dø. Han var her fortsatt. Dette varte bare i kort tid, heldigvis. Sorg fører med seg et tonn av følelser som har behov for å uttrykke seg slik at de ikke blir sittende fast. Venner og andre har ringt, sendt blomster og meldinger. Jeg har fått snakket og fortalt. Og etterhvert har jeg funnet en viss balanse mellom å være for meg selv og sammen med andre.

Det å leve livet samtidig som jeg sørger er som å bestige et fjell. Sorgen tar energi og jeg er konstant trøtt. På tross av det sover jeg ikke godt og jeg våkner tidlig. Livet med ME er ganske så preget av rutiner. De siste dagene har jeg ikke klart å opprettholde disse og det kjennes på kroppen. Rutinene mine er der og jeg kan alltid starte på nytt. Jeg skal fortsette å ta vare på meg selv og mine kjære.

Og jeg skal feire pappa sitt liv og kjenne på takknemlighet fordi nettopp han ble min pappa. Det er viktig for sorgprosessen å holde minnet om ham i live. Jeg tenner lys hver dag og sender ham gode tanker. Jeg kommer til å skåle med ham på julaften og jeg kommer til å gratulere ham med dagen på bursdagene hans.

I morgen skal han bisettes. Hans siste hilsen til verden.